Den første oppsetning

Fra urpremieren av Figaros Bryllup i 1784

I Povl Ingerslev-Jensens bok «Beaumarchais, den skinbarlige Figaro» er gjengitt et referat fra første oppsetning av Figaros Bryllup.

«Tilstrømningen var enorm. Fra tidlig om morgenen står hertuginner og madamer, notabiliteter og ukjente i kø foran teatrets billettluke. Over 300 grevinner og baronesser har forskanset seg for dagen i skuespillernes garderober. Da teatret åpner, sprenges dørene inn og vakten blir rent overende. Til og med jerngitteret må bøye seg for stormen. Halvparten av den opprømte massen kommer seg inn. I huset myldrer det av stjernebesatte fløyelsjakker, runde armer, hvite skuldre, svanehalser smykket med diamanter, blå, røde og hvite silkekjoler fra Lyon. Alt er som en stor, levende regnbue. Det er en sydende heksegryte, alle er oppglødet av stundens alvor. Tre damer besvimer i virvaret.

fra Figaros BryllupDe fornemme sitter gladelig side om side med beryktede kurtisaner. Bifallsytringer og spotterop høres om hverandre. Begge kongens brødre og alle hans ministre er tilstede. Selv har forfatteren forskanset seg i en losje med gitter, mellom to prester, for sikkerhets skyld.
Virkningen på publikum er ubeskrivelig. Man kastes fra scene til scene, mellom forundring og målløshet. Man er bestyrtet over intrigens kynisme, lamslått av dristigheten i denne ukjente stilen. Snart kastet ned i refleksjonens dyp, snart løftet opp, som av en elektrisk strøm. Fryd, frykt, skam og begeistring får utløp i en og samme larmende ekstase. Bifall blandes med mishagsytringer, beven med bravorop. Det var som et mareritt, ingen følte seg sikker på seg selv eller sidemannen.

Siden Molieres dage hadde ikke scenen opplevd en dikter som i den grad kunne besette publikum. Siden Corneille hadde det ikke vært en så frenetisk atmosfære. Så utmattet var man ved teppefall etter fire og en halv times forestilling (en unik dristighet i seg selv) at man reiste seg i stillhet.
Man visste ikke hva man skulle gjøre eller tenke, eller hva følgene ville bli. Det var første gang man var vitne til at nasjonen satte seg opp mot monarkiet. Her faller allerede de første stenene i Bastillen, fem år før resten raser sammen.»

Etter premieren gikk bølgene høyt. Beaumarchais ble satt i fengsel, men ble sluppet fri igjen. Det var nesten umulig å få billetter.