Det revolusjonerende teaterstykket.
14.juli 1789. Etter mange år med ulmende misnøye mot det franske stendersamfunnet, hvor de høyeste stendene (adelen og geistlige) har hatt særretter i samfunnet, eksploderer Frankrike med stormingen av Bastille inn i en revolusjon. 4.august samme år avskaffer nasjonalforsamlingen alle privilegier, og 26.august blir menneskerettighetserklæringene vedtatt. Erklæringene slår fast at alle mennesker er frie og like, at et hvert menneske har naturlige og medfødte rettigheter og at myndighetene skal utgå fra folket. De franske menneskerettighetserklæringene skal komme til å inspirere og prege den demokratiske utviklingen i Europa.
Men hva har den franske revolusjonen med vår oppsetning å gjøre?
Jo, det er nemlig stendersamfunnets privilegier og rettigheter som er temaet i Pierre Augustin Caron de Beaumarchais` teaterstykke «Figaros Bryllup» fra 1778. Eller rettere sagt; stykket er en kritikk av et undertrykkende og nedverdigende system, som kun har til hensikt å tjene de velstående. Selv om stykket er skrevet som en farse og handlingen foregår i Spania, ble det ansett som nærmest blasfemi blant adelen og geistlige i Frankrike, som ønsket å verne om både privilegier og makt. Ludvig XVI i egen høye person la derfor ned forbud mot stykket. Etter påtrykk fra blant andre Marie-Antoinette ga allikevel Ludvig XVI klarsignal for premiere 27.april 1784. Stykket ble en umiddelbar suksess, og det heter seg at fortellingen om Figaro skulle få direkte påvirkning på franskmennenes revolusjonstrang. Det hører også med til historien at Beaumarchais var rådgiver for Ludvig XVI. Det kunne med andre ord ikke være helt ufarlig.
Med første øyekast kan det kanskje være vanskelig å forstå hvorfor dette tøysete stykket blir ansett som revolusjonert. Men hva om en Beaumarchais hadde vært rådgiver hos Putin og skrevet et tøysete, men kritisk teaterstykke om dagens Russland? Den Beaumarchais hadde neppe levd særlig lenge. I samfunn ledet av autokrater, hvor folkets frie vilje er under press, foregår de samme mekanismene og den samme undertrykkelsen som for 240 år siden.
Tidligere president Trumps utsagn om at man bare skal: «Grab her by the pussy», viser vel også at utgangspunktet for selve handlingen, nemlig ideen om at velstående menn har privilegier til å ta for seg av det de måtte ønske av kvinner, fortsatt lever i beste velgående.
Det er allikevel lov å le av Figaro, greve og grevinne Almaviva, Suzanne, Cherubin, Antonio og alle de andre figurene du møter på scenen i kveld. For selv om bakteppe for historien er alvorlig, har Beaumarchais pakket den inn i en morsom komedie med forviklinger, kaos og kjappe dialoger.